Foto av Todd Diemer/Unsplash

Askese er frihetskamp

Askese er ikke selvplaging. Askese er livets venn – den hjelper oss til å se det livsviktige.

Fastetiden har kommet. Helt fra begynnelsen av har askese vært en del av den kristne trospraksisen i denne tiden. Ordet har fått en bismak av selvplaging, men hva betyr egentlig askese, og hvorfor er det viktig? Ordet kommer fra gresk askesis – trening, idrettsøvelse. Som oftest brukes det som et religiøst begrep og betegner det å øve seg i en bestemt levemåte. Men det er også et filosofisk begrep. Stoikerne forsto askese som selvdisiplinering gjennom avhold og forsakelse.  

Bønnen 

I den kristne troen knyttes askesen symbolsk til ørkenen som bilde på fristelsen, prøvelsen, lidelsen og den åndelige treningen. Målet med treningen er å befri det nye mennesket, Kristus i oss. Det skjer når vi ved Den hellige ånds kraft lar det gamle mennesket, vårt ego, dø. Askese er altså en frihetskamp som krever martyrium. Fienden er alt som hindrer Kristus i å få gjennomslag i oss. For å kunne trene på denne måten, må vi forsone oss med at vi aldri vil komme noen vei i vår egen kraft, og sette vår lit til bønnen. Da kan vi litt etter litt begynne å ane at det er en annen som også arbeider i oss.  

Forbilde 

Vårt asketiske forbilde er først og fremst Jesus, og hovedteksten er fra begynnelsen av Matteusevangeliets kapittel fire. Vi kan også si at fienden er djevelen. Jesus møter ham med det eneste våpenet som duger: askesen. Han sier nei til alt som pirrer egoet: makt, posisjon og selvsentrerte ambisjoner. Legg merke til at alle fristelsene handler om å gjøre noe. Jesus svarer med ikke å gjøre en verdens ting. Han stoler bare på Gud.  

Andre lærere i askese er døperen Johannes, ørkenfedrene og –mødrene, klosterfolk, pietister. Alle som har tatt troen på alvor. Askese handler om Kristus-etterfølgelse. Om å glemme seg selv, huske de minste og la seg forene med Kristus. Askese er for alle som vil ta troen på alvor. Som vil ta skrittet fra barnetro til voksen tro. Som lengter etter å bli et mer helt  menneske. Som vil være som barnet og ta i mot alt fra Gud. Som vil være som voksne og ta  ansvar for sitt liv.  

Lærer av å gjøre 

Hvorfor er askese effektivt? Ja, det eneste som virker? Fordi det handler om øvelse. Vi lærer ikke først og fremst ved å lese eller høre, men ved å gjøre. Askesen kan med fordel, men ikke nødvendigvis, knyttes til retreaten, å tre til side. Retreat er å våge å gi tomheten plass, og stole på at sannheten er der i mitt indre. Men den hvisker. Kristus finner deg hvis du blir stille. 

Askese bygger ikke på en dualisme som tenker at synden er bundet til det kroppslige. Tvert i mot har de asketiske tradisjonene en særlig innsikt i samspillet mellom kropp og sjel. Askese er ikke selvstrev. Det er snarere å oppdage at det er en annen som arbeider på innsiden av mitt liv. Askese er ikke selvopptatthet, tvert imot handler det om å la egoet, selviskheten, dø. Askese er å slutte å spørre: Hva trenger jeg? Og heller spørre: Hva trenger du? Askese er ikke selvplaging. Den er livets venn, fordi den hjelper oss til å se det livsviktige.   

Kroppens vei 

Askese står ikke i motsetning til fest og livsutfoldelse. Uten faste ingen fest. Uten tårer, ingen lovsang. Uten renselse ingen opplysning. På mange måter er askese noe helt naturlig knyttet til et liv i ansvar. Hvordan blir vi gode til å jobbe? Vi står opp, selv om vi helst ville bli under dyna. Vi går ut i vinterkulda selv om vi helst ville være inne. Vi gjør jobben, selv om vi helst ville ha ferie. Dag ut og dag inn. Vi blir gode til å  jobbe ved å trene på det. 

Her ser vi askesens hemmelighet. Den går kroppens vei. Det som gjentas blir en vane i livet.  Vi kan også endre negative livsmønstre ved å gå sjelens vei, for eksempel gjennom psykoterapi. Men å endre seg gjennom å gå kroppens vei er mer direkte, enklere og kanskje mer effektivt. Det betyr ikke at det er en lett vei. Det krever overbærenhet med seg selv, tålmodighet og evne til å tåle ubehag for et høyere måls skyld. Med andre ord offer. Det å være trofast mot kirken kan være hardtrening i forsakelse.  

Paralyserende skyldfølelse 

Askese er å gå helliggjørelsens vei. Vi fristes til å la vår synd gjøre slikt inntrykk på oss at vi stivner i en paralyserende skyldfølelse. I stedet gjelder det å forsone seg med våre negative tanke- og handlingsmønstre, og øve seg på å gi slipp på dem. Behov vi aldri sier nei til blir med tiden laster. Det er ikke bra for oss, og det er ikke bra for verden. De negative sidene i et hvert samfunn lever av menneskenes laster.

Frihetskamp 

Et samfunn kan ikke forandres uten at menneskene forandres. FNs tidligere generalsekretær Dag Hammarskjöld var et samfunnsengasjert menneske. Erfaringen gjorde ham overbevist om at et hvert systemskifte må begynne innenfra. Askesens har altså stor samfunnsmessig betydning: 

1. Ved å bryte mønstre og endre vaner.  

2. Ved å vise at det finnes andre måter å leve på.  

3. Ved å involvere kroppen. Vår treghet til endring henger sammen med kroppens behov. Disse er ikke negative i seg selv. Problemet er at det finnes sterke samfunnskrefter som pirrer og utnytter våre kroppslige behov, til å få makt over oss. Styre oss. Tjene penger på oss. Gjøre oss til forbrukere. 

Askese er frihetskamp fra denne finurlige undertrykkelsen. Askese er motmakt. Den øker vår frihet og makt ved å vise oss at vi ikke er avhengige av alt det vi trodde vi var avhengige av. 

Gjør en forskjell

 

 

Bottom