En figurengel med follede hender.

Engler

Engler fascinerer.

 

Engler – i kirken og i nyåndeligheten

Foredrag på Modum i mai 2011.

 

Det farer en ånd over den vestlige verden – på englevinger – med krystaller rundt halsen.

Englevingene har ettertrykkelig slått inn i norske bokhyller.

(Boksmagasinet, Klassekampen 28.11.09. Martin Grüner Larsen)

 

Märthas engler og internasjonale trender

Tyskland har siden 2006 arrangert årlige englekongresser. USA har etablert en internasjonal engledag. Det utgis bøker, for eksempel prinsessens bok Møt din skytsengel. Bokens hovedanliggende er selvutvikling med en åndelig dimensjon,og englene er hjelpere i denne prosessen. To år tidligere hadde Damm Forlag også gitt ut en bok med tittelen Møt din skytsengel. Den handler om å lytte til skytsengelen som en guddommelig coach eller mentor som hjelper deg til å forstå meningen med livet ditt. Engler er trendy og de selger.

 

Gjenoppdagelsen av det overnaturlige

 

Den moderne fornektelsen av metafysikk og religion har berøvet virkeligheten en dybdedimensjon. Mysteriet ble borte. Men vi oppdaget at mennesket ble ikke større av å fornekte Gud eller en transendent virkelighet, men fattigere og mer ensomme. Religionen var ikke på retur (slik mange trodde), men fant nye former – nyreligiøsitet, nyåndelighet, bevissthetsrevolusjon, mysterielengsel, alternativ spiritualitet, New Age o.a.  Mange fikk ny sans for den kosmiske dimensjon som var forsvunnet i det sekulære samfunnet. Protesten mot den sekulære forsnevringen av virkeligheten er også et kirkelig anliggende, fordi det nå er en større åpenhet for religiøsitet og åndelighet. ”I en tid med kirkelig-religiøst vakuum er det som om englene fortsatt er bærere av vår lengsel etter transendent" (Notto R Thelle, 2010).

 

Men hvordan forholder den moderne engleinteressen seg til kirkens tradisjonelle engler? Dreier det seg om den samme virkelighet, eller er det forskjellige ting? Mye ligger nær tradisjonell engletro, men mye er også annerledes.

 

Englene har en sentral plass i den kirkelige tradisjon, ofte forbundet med folkelig religiøsitet. Men englenes verden hører så absolutt med til det bibelske verdensbilde – det vrimler av engler i Bibelen: de lovsynger Gud, de er hans sendebud, de griper inn i kriser og de tyder drømmer. Dette er en del av virkeligheten som vår kirke har vært lite opptatt av, mens derimot andre miljøer har stor interesse for, som for eksempel Alternativbevegelsen.

Men den nye engleinteressen utfordrer kirka vår til på nytt å overveie forståelsen sin av engler. Bibelen er full av engleforestillinger. Men hva skal kirken vektlegge, nedtone eller avvise når det gjelder englene? Det kan virke som om kirken for øyeblikket føler seg fram i et tiltrekkende, men urent farvann. Vi må nok innse at alternativbevegelsen har gitt begrepet ”engel” et nytt innhold – som ikke samsvarer med kirkelig tradisjon, ordet tømmes for tradisjonelt innhold. (Mediedebatt – engleskole).

Jeg stilte akkurat spørsmålet ”Hvordan forholder den moderne engleinteressen seg til kirkens tradisjonelle engler? Snakker vi om det samme?”

 

Når det gjelder de ”moderne” englene:

  1. Det er påfallende at englene hører hjemme i en idyllisk virkelighet, nesten eventyrverden. Moderne engler er vakre, snille og yndige, ofte pastellfarget.
  2. Det har skjedde en feminisering av engler fra omkring 1800. Tidligere var de stort sett maskuline og sterke, i fri bevegelse i himmelrommet. Så ble de i økende grad framstilt som dydige kvinneskikkelser som først og fremst var knyttet til hjemmet – den private sfæren.
  3. Det virker som de moderne englene er et uttrykk for kreativiteten og styrken i ens eget sinn. Engler blir et lys eller en energi som er noe annet enn meg selv.
  4. Tradisjonelle engler kommer som sendebud fra guddommen, mens vår tids engler først og fremst mobiliseres for å oppfylle egne drømmer om det gode liv. De tradisjonelle englene kommer ubedt og venter at mennesket står til disposisjon for Gud, blir de nye englene oppsøkt / påkalt og mobilisert for å stå til disposisjon for den enkelte.

5.  Mye kan tyde på at alternative engler – i motsetning til tradisjonelle             engler – er først og fremst ressurser for den enkeltes behov.
      (Thelle 2010 s.17-21).

 

Hvem skal definere hva en engel er?

Alternativmiljøet og den kirkelige tradisjon bruker ”engel” på radikalt forskjellig måte, det dreier seg kanskje ikke engang om den samme virkelighet.  Derfor er det kanskje ikke så overraskende at man fra kirkelig hold blir forvirret og svarer med kritikk. Til syvende og sist blir det et spørsmål om ”definisjonsmakt”. Hvem skal bestemme hva en engel er?” Engler” i alternativmiljøene er i stor grad et samlebegrep for ulike former for uvanlige opplevelser og innsikt.
(Thelle 2010, s.22)

-         Intuisjon

-         Deja vu-opplevelser

-         Erfaringer av lys og energi

-         Tankeoverføring

-         Overnaturlige budskap

-         Drømmer og visjoner

-         Møter med hjelpere, engler og andre overnaturlige vesener ”der ute”.

 

 

 

 

Jeg tror det er viktig for kirken å fastholde englene som et ekte kristent anliggende. Det har kirken blant annet fulgt opp ved å innføre Mikkelsmesse 29. september, som en prøveordning (1999). (Mikael - hebraisk: ”Mi – ka - el” betyr Hvem er som Gud? Dan 10,13+20; 12,1; Åp 12,7; Judas 9).
  

I skriv fra Nemnd for Gudstjenestelivom innføring av Mikkelsmesse, heter det: I en tid som er sterkt opptatt av den usynlige del av virkeligheten og det overnaturlige, er det viktig at kirken ikke forsømmer sin egen sterke bibelske tradisjon og dermed overlater feltet til spekulasjoner preget av nyreligiøsitet og overtro. Forslaget om fornyelse av Mikkelsmess er her forelagt ut fra en tro på at englene som Guds budbærere til oss menneskene er virksomme og fortjener oppmerksomhet når Guds virkelighet skal utfoldes for menigheten gjennom kirkeåret.

Når kirken relanserer Mikkelsmess, som forsvant ved Struense - reformen i 1770 og ikke med reformasjonen, tenker jeg at retningslinjene for Mikkelsmess også kan betraktes som en rettesnor for Den norske kirkes englelære. Kirkerådets rundskriv vektlegger følgende ved englene:

 

-         Den kosmiske strid og kampmotivet

-         Erkeengelen Mikael

-         Englenes beskyttelse

-         Lovsang

-         Den enkeltes verneengel

-         Englenes hjelp og bønn om englenes hjelp.

 

Jeg må innrømme at jeg aldri har vært spesielt opptatt ev engler. Jo, det har hengt englebilder på rommene til ungene våre, men det har liksom blitt med det. Første gang jeg ble spurt om å holde et foredrag om engler, tenkte jeg: Kan jeg det da? Jeg har ikke vært opptatt av temaet og lært lite om det i teologistudiet. Men det er spennende å lære nye ting, og i møte med mennesker på Alternativmessene forstår jeg at temaet er aktuelt - så derfor tenkte jeg at her var det en utfordring til å lære noe nytt.

 

Hva er en engel?  Hva gjør en engel?

Vi går til ordforklaringen bak i Bibelen først: Guds tjenende ånder, særlig budbærere (gr. angeloi). I GT opptrer engler til dels som formidlere av Guds åpenbaring. Iblant nevnes ”Herrens engel” i entall, en skikkelse som representerer Gud selv.(1.Mos 22,11 + 15f: Abraham som skal ofre Isak). De fremste englene omtales med navn: Gabriel (”Guds helt”), Mikael (”Hvem er som Gud”). Evangeliene forteller om syner av engler i forbindelse med viktige hendelser i Jesu liv: fødsel, fristelse, oppstandelse.

 

I Bibelen finnes det bortimot 300 beretninger om hvordan engler opptrer, både i forhold til Gud og mennesker. De som har forsket på engler finner at fremstillingen av engler blir mer presis og konsis i ettereksilsk tid (587 – 538) enn i føreksilsk tid. Tydeligst og mest fullstendig blir  i NT. I de viktigste frelseshistoriske hendelsene spiller englene en viktig rolle, særlig som budbærere.

-         Luk 1, 26-38: Bebudelsen, Maria får besøk av en engel.

-         Luk 2, 9-14: Gjeterne på Betlehemsmarken.

-         Luk 22, 43: Som trøster i Getsemane.

-         Matt 28, 2-7: Kvinnene ved graven.

-         Apgj 1, 10-11: Kristi himmelfart. 

 

60 av Bibelens 66 bøker omtaler engler (ikke Rut, Ester, Johannesbrevene og Jakobs brev). Ordet engel kommer av det greske angelos, det hebraiske mal’ak, som begge betyr sendebud, utsending, representant. Ordet brukes i ulike sammenhenger.

 

-          Det kan brukes verdslig om kongers sendebud
1.Kong 20,2: ”Kongen sendte bud…
1.Mos 32,4f: Nå sender jeg bud om dette til deg – Jakob sender bud til Esau).

-         Det kan brukes om mennesker som Guds sendebud

Hag 1,13f: Haggai er Herrens sendebud.

Mal 2,7: presten er sendebud fra Herren.

-         Og ordet brukes om de åndsvesener vi kaller engler.

Ex 14,19: Guds engel, som gikk foran Israels hær byttet nå plass og gikk etter folket. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem, slik at den kom mellom egypterne og Israel. Sivsjøunderet. 

Matt 28,2-7: Kvinnene ved graven). 

Engler er åndsvesener med en spesiell oppgave fra Gud –

Hebr 1,14: Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å værte til hjelp for dem som skal få frelsen? (Ung teologi 1/08, s.6)

 

Englene er åndsvesener og hører hjemme i den åndelige verden - vanligvis usynlige for oss. Når de sees er det da på grunn av en åpenbaring. De kan ikke beskrives med menneskelige attributter. Englene kan ikke løses fra det de gjør. Deres eksistens er ett med det de gjør. Deres karakter og natur fremstilles bare i deres forhold til Gud. De er Guds engler (Hebr 1,6: ”Alle Guds engler skal tilbe ham”). De er vanskelig å definere – de hører til i øyeblikket. De kommer plutselig og forsvinner plutselig. Englene er tjenere i Guds åpenbaringshistorie.
 
Går vi til ikonkunsten – Det Hellige Bildet – får vi delvis svar. Englene er et sentralt motiv i ikonkunsten. Ikonet som viser Bebudelsen, der er engelen Gabriel utstyrt med røde vinger, hvit kappe, sandaler på føttene, bånd i håret og stav i hånden. Tre av disse kjennemerkene har sammenheng med engelens oppdrag:

-         Sandalene viser at de løper Guds ærend.

-         Staven at de hjelper mennesker.

-         Båndet i håret at de ærer Gud.

 

Men hva sier Bibelen at en engel er?

 

  1. 1.     Englene er skapt

Gen 2,1: ”Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.

Neh 9,6: ”Du har skapt himmelen og hele dens hær”.

Kol 1,16: ”For i ham er alt blitt skapt, både i himmelen og på jorden”.

Derfor skal de ikke tilbes

Matt 4,10: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.     

 

  1. Gud har definert englenes oppgave. Den viktigste er å ære, elske, tjene og tilbe Gud

Sal 103,20: ”Dere hans tjenere som gjør det han vil”.

Sal 148,1-2 og 5: Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær.”

                                                                                                          

  1. Englenes andre viktige oppgave er å være sendebud til oss mennesker.

Gen 16,7: ”Herrens engel fant Hagar ved en kilde ute i ødemarken ... Vend tilbake til din matmor og bøy deg under henne … Og jeg vil gjøre din ætt stor”.

 Luk 1, 11-13: ”Da viste en Herrens engel seg for Sakarja i tempelet … du skal få en sønn … og du skal kalle ham Johannes”.

 Luk 1, 26: Gabriel blir sendt til Maria.

 Luk 2,9-10: Englene kommer til gjeterne på Betlehemsmarken. ”Jeg kommer til dere med bud. I dag er det født dere en frelser”.

 

  1. Englene er tjenende ånder.

Hebr 1,14: ”Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?”. Det er vanlig å tenke at Gud har innrettet det slik at den ene skapningen skal tjene den andre. Vi mennesker skal tjene hverandre. Hele skapningen skal danne et nettverk av tjenester.

 

  1. Englene kalles av og til for gudesønnene og morgenstjernene, på grunn av sin nærhet til Gud. De er lysvesener og var vitner til jordens skapelse, antakelig skapt samtidig med lyset.

Job 38,6-7: Jordens skapelse, ”mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?”

 

 

 

  1. Engler kan opptre som vanlige mennesker.

Hebr 13,2: Gjestfri – uten å vite det, hatt engler som gjester!!

 

  1. De kan ikle seg fysisk skikkelse.

Gen 18: Herren gjester Abraham.

Dan 8,15.

Mark16,5: ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang, hvit kjortel”.

 

  1. Beskyttelse.

Individuelt: Hagar – Gen 16.

Kollektiv: Guds folks engel. Ex 14,19; Ex 13,21: Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte som viste dem veien, og om natten i en ildstøtte som lyste for dem”.

Matt 18,10: ”Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars vilje.” Dette er nok det bibelverset som er utgangspunktet for troen på at hver enkelt av oss har sin skytsengel.

Matt 18,10 kan forstås slik at hvert menneske har minst en engel som kontinuerlig har audiens hos Gud.

Apgj 12,1-17: Paulus befris fra fengsel. Hun som åpner for ham sier: ”Det er hans engel.”         

Sal 91,11-12: ” Han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein”. Trygghet. Englevakt. Dette er sjelesørgerisk vanskelig.    

 

  1.      Englenes viktigste funksjon i forhold til mennesker, er at de formidler    Guds åpenbaring av seg selv i vår liv. Englene kan påta seg skikkelser i    den sjelelige verden, de kan for eks komme i drømmene våre (Josef: Matt 1,18ff). Eller de viste seg som lysende vesener for hyrdene på      Betlehemsmarken.

     Åp 5,11: I mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring       tronene, og de fire vesener og de eldste, det var titusener på titusener,        tusener på tusener av dem.

     Sal 8,5: Mennesket – du gjorde ham lite ringere enn Gud. Du gjorde ham        til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter. Pet 3,22:    Engler, myndigheter og makter er underlagt Jesus.

     Matt 16,27 og 24,31: For Menneskesønnen skal komme i sin Fars         herlighet sammen med sine engler. Når basunen lyderskal han      sende ut sine engler og de skal samle hans utvalgte fra de fire    verdenshjørner. Ved Jesus gjenkomst skal englene være med.

 

Engel i ordets rette forstand er å være sendebud fra Gud – der de formidler Guds nærvær. Dette er de vanligste oppgaver for engler i Bibelen:

 

  1. Bebudelse: Ismael (Gen 16), Isak (Gen 18), Samson (Dom 13), Sakarja og Maria (Luk 1) – med beskjed om å …
  2. Fødsel: Gjeterne på marken – med beskjed om å …
  3. Betjening i ørkenen: Matt 4; Mark 1,13.
  4. Styrke i Getsemane: Luk 22,43: Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
  5. Kvinnene ved graven: Matt 28; Mark 16; Luk 24; … med beskjed om …
  6. Apostlene ved himmelfart: Apgj 1,9ff … med beskjed om …
  7. Peter fri fra fengsel: Apgj 5,19-20 … med beskjed om å forkynne …
  8. Filip:  Apgj 8,26 … med beskjed om å dra sørover på veien fra Jerusalem
  9. Kornelius og Peter: Apgj 10,3-32 … med beskjed om å hente Peter

10.Paulus: Apgj 27,23-24 (Stormen) … med beskjed om at Paulus skulle komme seg til Rom

11.Johannes: Åp 1,1; 1,20 … med beskjed om å skrive til menighetene

 

I GT trer englene først fram i fedrehistorien. De finnes ikke i urhistorien. I 1. Mos opptrer englene flere ganger.

Engel:
Gen 19,1+15: Sodoma og Gomorra, Lot og to engler.

Gen 24,7+40: Abrahams trell skal finne kone til Isak.

Gen 23,20+23: Gud lover å sende sin engel foran Moses (gjentas fl g).

Gen 32,34: Min engel skal gå foran deg (Gud til Moses, etter gullkalven).

Gen 33,2: Jeg sender en engel foran deg (Gud til Moses).

 

Mal’ak Elohim 11 g i GT

Guds engel: Gen 21,17: Guds engel fra himmelen roper på Hagar: Hvorfor gråter du?

Gen 28,12: Jakob i en drøm, himmelstigen. Guds engler stiger opp og stiger ned på den. Englene som bygger ”bro” mellom himmel og jord.

Gen 31,11: Gud taler til Jakob i en drøm. Jakob flytter fra Laban.

Gen 32,1: Guds engler møter Jakob på vegen. Han skal møte Esau.

Ex 14,19: Exodus, Guds engel går foran Israelsfolket som en skystøtte.

 

Mal’ak Jahvé 58 g i GT

Herrens engel – Gud selv:

Gen 16,7+9+11: Herrens engel og Hagar.

Gen 22,11-12+15: Herrens engel og Abraham som skal ofre Isak.

Ex 3,2: Den brennende tornebusk – kaller Moses.

Dom 6,11-24: Kaller Gideon til dommer.

 

Den første som møter en engel er en gravid trellkvinne! Det Hagar som bærer Abrahams barn og som er frosset ut fra Sarais hus. Gen 16,13 identifiserer engelen med Herren. Det var Gud selv som hadde talt med henne. Mange av henvisningene til engler, både i GT og NT, skiller ikke skarpt mellom Gud og Guds engler. Det viser at englene verken sier eller gjør noe som Gud ikke ville gjort.

 

Herrens engel skiller seg fra de andre blant annet ved ikke å opptre i flokk. Kan ikke forstå mal’ak Jahvé som en av de tjenende ånder, han lar seg tilsynelatende tilbe (Josva 5,14) og tar imot offer (Dom 6.19ff og 13,18ff). Kirkefedrene trodde mal’ak Jahvé var den preeksistente Kristus (Justin, Irenevs, Tertullian, Cyprian, Eusebius) (Ung Teologi 1/08, s. 36).

 

 

Rangordning?

Det kan synes som det er en viss rangordning blant englene. Det tales om serafer (Jes 6,2), kjeruber (Gen 3,24; Sal 18,11; 80,2), om utvalgte engler (1.Tim 5,21) og om overengler (1.Tess 4, 16; Jud 9), Mikael, den store fyrste, (Dan 12,1). Ellers tales det om

–       maktene og myndighetene i himmelrommet (Ef 3,10)

–       enhver makt og myndighet og velde og herredømme (Ef 1,21)

–       troner og herredømmer ( Kol 1,16)

–       krefter og høyder og dybder (Rom 8,38-39). Englehierarki?

 

Ef 1,10 og Kol 1,20 viser at Kristi forsoning har en kosmisk dimensjon, Jesu forsoningsgjerning fører til at alt skal samles til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden, hele skaperverket og engleverdenen.

 

Bibelen taler også om djevelens engler, onde, demoniske åndevesener, (3. Mos 17,1; Jes 3414; Ef 2,2; 6,12). Det forutsettes at et frafall fra Gud også har funnet sted innenfor en del av engleverdenen, Jud 6, visse engler har gjort opprør mot Gud og hans ordning for å gå sin egen vei. Satan er disse falne englenes fyrste (Ef 6).

 

Herren Sebaot, Hærskarenes Gud.

Sebaot er et av Bibelens mest spennende og omdiskuterte navn. Sebaot betyr skarene. Hærskarenes Gud oversettes i No-78 med Allhærs Gud. Hvilke skarer eller hærer? 3 vanlige forslag:

  1. skarene er kjerubene på paktens ark. 1. Sam 4, 4.
  2. skarene er Herrens rådsforsamling. 1 Kong 22,19.
  3. skarene er englene. Sal 89, 6-9.

 

Trenger vi engler? Er englene viktige?

Dette har jeg lurt på hele tiden mens jeg har skrevet på dette foredraget og jeg lurer nok fremdeles.

Hvorfor bør kirken være opptatt av engler?  Er det bare for å møte den nye engleinteressen? Trenger vi englene? A Rumor of Angels – en liten bok som kom ut allerede i 1969(Et rykte om engler, tfs s. 20) omtaler englene som symbol på oppdagelsen av det overnaturlige. Den moderne fornektelsen av metafysikk og religion har berøvet virkeligheten en dybdedimensjon, og vi oppdaget at mennesket ble ikke større av å fornekte Gud eller en transendent virkelighet, menantakelig fattigere og ensommere. Folk søker nye veier, og religionen finner nye former, blant annet så ser vi en ny sans for den kosmiske dimensjon, som var forsvunnet i det sekulære samfunnet. Kirken var kanskje ikke helt forberedt på dette, og oppdaget til sin overraskelse at mange søkte bort fra kirken, fordi den ikke var religiøs nok. – de var på leting etter ”erfaring av mysteriet”. Søker man etter engler på Google får man over 18 millioner treff. Det sier kanskje noe om hvor sterkt englene appellerer til moderne, ofte kirkefremmede mennesker. Kan det være uttrykk for en reaksjon mot en kristendom som er fattig på subjektive opplevelser, fantasier og forestillingsevne?) (tfs 1/08 s. 12). Det er påfallende at mennesker som ellers sjelden går i kirker eller kristne forsamlinger oppsøker katolske kirker når de er i utlandet. Tilstrømningen til de store katedralene er nok ikke bare for å studere arkitektur eller gammel kirkekunst. Den religiøse lengsel, lengselen etter en opplevelse av det hemmelighetsfulle, det gode, det skjønne, det sanne, det å søke en berøring av noe guddommelig, ligger dypt også i vår tids rasjonelle menneske. Den norske kirke har lenge vært og er nok fremdeles fattig på stillhet, mystikk og symboler som taler til følelser.  Symbolene taler til mange sanser, og åpner den åndelige verden. Tenk bare på røkelse, ritualer, korsang, ikoner, Mariafigurer og engler. (Arne Austad, tfs s.13).

 

Kanskje er det positivt med en fornyet interesse for engler – det viser at vi mennesker tross alt har en lengsel etter noe mer enn tilværelsens materialisme. Mange kjenner at der er ”mer mellom himmel og jord” enn vi aner. Men Bibelens engler ligner ikke mye på de postmoderne englene. Englene som kirken forkynner er himmelske vesener som lovpriser Gud rundt hans trone, og kommer som sendebud fra guddommen og griper inn i menneskers liv, ofte med utfordringer og kall til oppdrag og tjeneste for andre – kanskje på tvers av egne drømmer og ambisjoner (Moses, Gideon). Prinsessens engler mobiliseres for å oppfylle drømmer om det gode liv. Bibelens engler kommer ubedt og venter at mennesket står til disposisjon for Gud og sendes til andre mennesker. De postmoderne englene blir oppsøkt og mobilisert for å stå til disposisjon for den enkelte som en ressurs. (Notto Thelle, tfs 1. 2008)

 

 

 

Litteraturliste:

 
Notto R Thelle                        Prinsessens engler                                 Pax forlag A/S Oslo 2010
Notto R Thelle                        Hva er en engel?(s 18-28)                      Tidsskrift for Sjelesorg 1/2008: Engler og paranormalitet
Arne Austad                           Engler finnes de (s5-17)                         Tidsskrift for Sjelesorg 1/2008

Ole Skjerbæk Madsen               Engler i nyåndeligheden og i kirken            Ung Teologi 1/08: Engler og demoner
Sverre Bøe                             Englene - hva sier Bibelen?                      Ung Teologi 1/08

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gjør en forskjell

Dette skjer

 

 

Bottom