Bautismo de Cristo (Jesus dåp) av Juan «Den stumme» Navarrete, malt i 1567. Museo del Prado. 

Et møte med en større Gud

Alle mennesker lengter og søker etter sin kilde, sin rette sammenheng og sitt mål. Gud kommer denne lengselen i møte.

Gud sitter ikke bare i hodet. Gud sitter også i kroppen – og i naturen og kulturen – ja, også i andre religioner finnes det spor av Gud. 

Alle mennesker lengter og søker etter sin kilde, sin rette sammenheng og sitt mål. Gud kommer denne lengselen i møte. Gud setter slik sine spor i de kulturuttrykk og i den spiritualitet som vokser fram i møtet mellom den åndelige lengselen og det guddommelige. Å være kirke, og å være menneske, handler derfor ikke først og fremst om å overbevise andre om en tanke eller forestilling av Gud som vi allerede har tilegnet oss. «Deus semper major», sa kirkefedrene, «Gud er alltid større», større enn våre forestillinger og tanker om Gud. I møtet med den andre handler det om å gjenkjenne en større Gud. Å tro er å gå ut i verden med en forventning om å møte en Gud som er større enn våre forestillinger. 

De gamle misjonsstrategiene fungerte ikke

Areopagos sin grunnlegger, Karl Ludvig Reichelt, lærte nettopp dette da han dro til Kina som misjonær. De gamle misjonsstrategiene fungerte ikke. Han måtte lære seg, ikke bare med hodet, men også med kroppen, den eldgamle visdommen og de formene for spiritualitet som var levende i Kina. Slik fikk han et møte med Gud og Kristus som var større og rikere enn det han hadde meg seg fra sin egen tradisjon.

Evangeliet denne søndagen (se bibeltekst i faktaboks) handler om Jesu dåp. I denne fortellingen står Jordan-elven og vannet sentralt. La oss se om en av de eldste religiøse tradisjonene, taoismen, kan hjelpe oss med å åpne denne fortellingen, slik at vi får et møte med en større Gud. 

Veien – det grunnleggende prinsippet i tilværelsen

Taoismen er en av Kinas opprinnelige religioner eller livsvisdommer. Tao betyr «vei» og er det grunnleggende prinsippet i tilværelsen. Å følge veien er slik å gå i ett med det dypeste i livet. Tao er så fundamentalt, så komplekst og så altgjennomtrengende at det er veldig vanskelig å snakke om det. Med en gang vi setter ord på Tao, så begrenser vi veien og stenger oss inne. Slik blir veien til noe den ikke er, nemlig begrenset. Derfor snakker taoismen om veien i bilder. Et av de viktigste bildene på veien i taoismen er vann.

I Tao Te Ching, det viktigste skriftet i taoismen, står det:

Det høyeste godet ligner vann

Vannet er til stor nytte for myriader av ting uten å hevde seg

Det finnes på steder som folk misliker

Slik er det likt Veien (TTC 8)

Vannet, det høyeste godet, vil alltid følge veien nedover. På denne ferden nedover vil det gjøre sin gjerning i det stille. Det er forutsetningen for og gjennomtrenger alt liv, men uten å framheve seg selv, uten å bramme. I et kirkerom en vanlig søndag er det tusenvis av liter med vann. I luften, i materialene, og kroppene våre består av 70 % vann. Bare en liten skvett har vært synlig, da det sildret over dåpsbarnas hode. 

Resten bare er der, og sakte men sikkert finner det sin bane nedover, til det lave, til dypet, til havet. Hvis vannet viser oss veien, så er veien, Tao, det stillfarne, livgivende, tålmodige som søker mot dypet, mot ettertanken, mot visdommen.

I Tao Te Ching står det også:

Ingenting i verden er mykere eller svakere enn vann

Allikevel er ingenting bedre for å overvinne det harde og sterke (TTC 78)

Vannets styrke

«Løs gjæren opp i lunkent vann» kan det stå i bakeoppskrifter. Vannet kan løse opp fordi det selv er løst, mykt, flytende. Skal du rette opp et gulv, så er det viktig at det er nok vann i sementen. Er det det, så blir det helt rett, helt i vater, som jo betyr «vann». Vannets mykhet kjenner vi i duskregnet. Vi føler nesten ingenting, men det trenger gjennom alle klær, og vi blir kliss våte. 

Samtidig er vannet sterkt. Grand Canyon, klippene ved Dover, alle de dramatiske landskapene vi kjenner er blitt til ved at vannet har gravd ut kubikkilometer på kubikkilometer av stein og masse og fraktet det hundre- og tusenvis av kilometer av gårde. Vann blir brukt til å spre demonstranter og å spyle bort malingen på husene våre.

Hvor kommer denne styrken fra, denne evnen til å overvinne det harde? Vannet har denne styrken nettopp på grunn av sin mykhet, sin fleksibilitet, sin svakhet, om du vil. Vannet er fleksibelt nok til å trenge seg inn mellom sandkornene og partiklene i jorden for å slik at dra dem med seg i sin bevegelse. Det er rennende nok til å finne veien i bergsprekker, slik at det, når kulden kommer, kan sprenge ut steinblokker fra fjellet. Vannets svakhet er dets styrke.

Kan det være at vannet, også sånn, lærer oss om veien, om det høyeste gode? Et siste sitat fra Tao Te Ching summerer opp mye av det som er sagt.

Det store Tao er som en flod

Den kan flyte til høyre eller venstre

Talløse ting avhenger av vannet, men det stopper ikke

Det fullfører sitt verk men tar ikke æren

Det gir klær og føde til utallige ting men hersker ikke over dem (TTC 34)

Vannet er som Tao, altså, gjennom å være kilden til alt liv, streve nedover, være mykt og ydmykt, ha evnen til å trenger gjennom det harde, være fleksibelt, og å finne sin styrke i sin svakhet.

Et kosmisk møte drevet fram av Guds kjærlighet

Markusevangeliet, som teksten om Jesu dåp er hentet fra, har ikke noen julefortelling. Det begynner med den fortellingen som vi har hørt. I stedet for en fortelling om Jesu fødsel, så forteller det om hans dåp. Julefortellingen forteller om en bevegelse der Gud stiger ned og tar bolig iblant oss som et lite barn i en simpel stall. Den samme bevegelsen beskrives i Markusevangeliet. Gud beveger seg ned fra sin opphøyde makt ved å senke seg ned i vann.

I Johannesevangeliets fortelling om Jesu komme kalles Jesus «Ordet», «Logos» på gresk. Og julefortellingen sammenfattes i Johannesevangeliet i ett vers: «Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss». Karl Ludvig Reichelt, Areopagos sin grunnlegger, valgte å oversette «Ordet/Logos» med «Tao». Det kristne mysteriet er at den mest grunnleggende kraften i tilværelsen, det som ydmykt og stille gjennomtrenger alt, kilden til alt, som gir livet retning og mål, blir menneske av kjøtt og blod.

I Jesu dåp er det dette som står på spill. Jesus, Ordet; Tao, vandrer ned i dalbunnen, der elven sildrer livgivende gjennom landskapet, lar seg nedsenke i vannet, lar seg omslutte og gå i ett med den livsstrøm som gjennomtrenger tilværelsen og gir den kraft. I kirkens tro er dette mer enn en tilfeldig historisk hendelse. Det er et kosmisk møte drevet fram av Guds kjærlighet til sin verden.

Gud gjennomtrenger tilværelsen

Et av Jesu navn er Immanuel, som betyr «Gud med oss». Gammel kinesisk visdom kan lære oss hvor grunnleggende Gud identifiserer seg med vår verden i Jesus Kristus. Gud er ikke med oss bare i tanker og forestillinger. Gud, med sin helende kraft, gjennomtrenger tilværelsen, søker nedover, uten å hevde seg eller søke heder og ære, og trenger inn lenger bak, lenger inn og lenger ned enn alle andre makter.

I lys av taoismens lære om vann kan vi også ane mer av hva hele Jesus livsgjerning betyr, når han vender seg til de som sliter, når han gjør sin svakhet og sårbarhet til sin styrke, når han trenger gjennom menneskenes stivnede fasader, når han ydmykt og uten å åpne sin munn går sin skjebne i møte.

Barnets blikk og ordene fra Guds munn

I kirkens dåp settes vi i sammenheng med det som skjer i Jesu dåp. Vi tar del i den bevegelsen som har ydmykhet, visdom og sin styrke i erkjennelsen av egen svakhet og sårbarhet, og vi holdes oppe av den livgivende kraft som dypest sett gjennomtrenger alt.

Og også her åpenbarer Ånden seg. Vi vet, med barnet i våre armer, og når vi ser barnets blikk, at det ikke bare er materie som gir seg til kjenne her, men ånd og liv. Og som foreldre, kjenner dere igjen de ordene som kom fra Guds munn, og som sier at den mest grunnleggende strømmen i tilværelsen er kjærlighet og glede. Dere kunne selv ha sagt det: «Dette er min sønn, dette er min datter, som jeg elsker, i deg har jeg min glede.»

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Denne teksten er en preken holdt i Nordby kirke av Raag Rolfsen søndag 14. januar 2018. 

Jesu dåp

Teksten «Et møte med en større Gud» er en preken over denne bibelteksten: 

En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!

Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Fra Evangeliet etter Markus, kapittel 1, vers 3-11. Bibelen 2011

Bottom