Utsnitt av oljemaleriet «Pinse» av Tiziano Vecelli, ca. 1545. (Kilde: Wikiart)

Ingen fremmed kraft

Gud har sendt Den Hellige Ånd til våre hjerter, til dypet av vår personlighet. Ånden er ingen inntrenger.

120 mennesker som hadde fulgt Jesus var samlet i Jerusalem 50 dager etter hans død og oppstandelse – pinse betyr «den femtiende». Helt uventet og ubedt får de en kollektiv ekstraordinær erfaring av dimensjoner. De hører en lyd som av en kraftig vind og ser tunger som av ild deler seg og setter seg på hver enkelt av dem. De kjenner at de blir helt oppfylt av en varme, en kraft, en godhet. Og de begynner å tale om Guds storverk på fremmede språk. Folk som er til stede fra alle kanter av romerriket, gjenkjenner det som blir sagt på sine egne språk (Apostlenes gjerninger kap. 2,1-13).

"

«Hun, som siden tidenes morgen har gitt liv til alt det skapte, kan nå (...) begynne å føre sammen og helbrede.

"

Et gjennombrudd av Den hellige Ånd i vår verden

De tolker erfaringen som et gjennombrudd av Den hellige Ånd i vår verden. Hun som siden tidenes morgen har gitt liv til alt det skapte kan nå, på grunnlag av Jesu død og oppstandelse, begynne å føre sammen og helbrede alt som menneskelige feiltrinn har splittet og ødelagt. Erfaringen var så dyptgripende og overbevisende at 3000 mennesker kom til tro den dagen og lot seg døpe, ifølge historieskriveren Lukas, han som påstår at han har drevet nøye faktasjekk (Lukasevangeliet kap. 1,3).

"

«Mennesker som de troende anså som urene, banket på og ville inn.»

"
Portrett av Tore Laugerud, areopagosprest

Tore Laugerud, prest og leder for norsk seksjon i Areopagos. Foto: Tone L. Walgermo

Erfaringen av å bli fylt av Den Hellige Ånd gjentok seg senere på svært overraskende steder (Apostlenes gjerninger kap. 8,17 og 10,44). Mennesker som de troende anså som urene, banket på og ville inn. Det brøt ut heftig strid om dette. Noen mente at samkvem bare var mulig om de andre antok de samme levereglene som dem selv. Men Peter viste til erfaringen og tolket den: Gud har gitt dem sin hellige Ånd, som han ga den til oss. Med det har Gud vist at han godtar dem. Det er ingen forskjell på oss og dem, sier Peter, for ved troen har Ånden renset hjertene deres (kap. 15,7-11).

Troen gjør et menneske rent. Og troen er Den Hellige Ånds gjerning i oss. I 500-års jubileet for reformasjonen passer det godt å minne om Martin Luthers forklaring til den tredje trosartikkel: «Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro. På samme måte kaller, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden og bevarer den hos Jesus Kristus i den felles kristne tro.»

All kjærlighet kommer fra Ånden

Åndens virke går lenger enn til å rense hjertene og skape tro. Jesus sier: «Den som tror på meg, fra hans indre skal det som skriften sier, renne elver av levende vann.» (Johannesevangeliet kap. 7,38). Vannet er et synlig uttrykk for en usynlig virkelighet: Den Hellige Ånd. Den hellige Ånd er det levende vannet, selve kilden der vannet bruser fram. På uutgrunnelig vis henger Åndens virkelighet og virke henger sammen med det fysiske vannet. Allerede på Bibelens første blad får vi høre at Ånden svevde over vannene (1 Mos 1,2). Ved Åndens livgivende kraft frembringer vannet en mengde levende vesener. Og i dåpen bruker Ånden vann, dåpens vann. Også til å skape det nye kristne livet bruker Ånden vann, dåpens vann. Livets formel er enkel: Vann+Ånd=Liv.

Uten Den Hellige Ånd er alt dødt og livløst. Med Ånden blir alt levende. Ånden bor i all materie og gjør sin livgivende gjerning i det. Gjennom Jesu død og oppstandelse utvides Åndens virke til en forsonende og helbredende gjerning i hele skaperverket. En dag skal Ånden fullende den nye skapning, en ny himmel og en ny jord.

Uten Ånden er Bibelen en samling døde bokstaver. Med Åndens opplysning begynner den å bli en interessant bok, ja Ånden kan gjøre bibelordene til lysende veivisere som overbeviser oss at vi er elsket av Gud og skapt til å finne oss selv i ham.

Uten Ånden er kirken en menneskelig organisasjon. Med Ånden er den en levende organisme. Uten Ånden er kirkens dogmer statiske, steile og ugjennomtrengelige, uten vitalitet. Med Åndens opplysning levendegjøres, fordypes og utvides deres innhold. De blir vinduer til mysteriet.  

"

«Ånden er så forent med det dypeste i oss at det ikke finnes noen motsetning mellom Ånden og vårt sanne jeg.»

"

Uten Ånden kan vi mennesker kanskje oppføre oss anstendig og korrekt mot hverandre. Men når Ånden kommer over oss, er det snakk om virkelig kjærlighet. Først da kan vi gi hverandre virkelig varme, ømhet og sant fellesskap. All kjærlighet kommer fra Ånden. Gud har sendt Den Hellige Ånd til våre hjerter, til dypet av vår personlighet. Ånden er ingen fremmed kraft, ingen inntrenger. Ånden er så forent med det dypeste i oss at det ikke finnes noen motsetning mellom Ånden og vårt sanne jeg. Det er Ånden som gir oss vår dypeste identitet. Vi er oss selv i den grad vi tar imot det livet som Ånden gir oss.

Pinse viser oss at frelse handler om to ting. Det handler om å overvinne syndens og dødens krefter i en splittet verden, om soning og tilgivelse. Men det handler også om å føres inn i Guds liv. Gud ble menneske for at mennesket skulle få del i Guds liv. ”Alt mitt er ditt” sier Gud når han gir oss sin Ånd. Det guddommelige livet er ikke lenger fremmed for oss. Ved Den hellige Ånd blir det luften vi puster inn. 

God pinse!

 

Bottom